En tragedie for meg.

Når katastrofen inntreffer.
Man sitter plutselig på isen og hører ennå latteren som et sus i ørene etter en hyggelig kveld med venner. Jeg prøver å løfte høyrearmen og reise meg. Armen ligger fortsatt helt i ro, noe river og kniver skjærer i skulderen. Røntgen viser brudd rett av. 2-3 måneder med total ro i gips og fatle.

Starter innlegget litt dramatisk for det er dramatisk, ikke minst tragisk. Jeg kunne heller ha hinket på krykker enn å miste beste armen min en periode.

Nå sitter jeg og skriver med venstre pekefinger (flire)
Må bare beklage til dere som har bestilt engler og diverse. Jeg får ikke laget dem før på nyåret. Sender de siste pakkene mandag, så sender jeg mail til de det gjelder. HUFF HUFF HUFF

Jeg gjør meg opp mine ideer og tanker over hendelser i livet. Man vil liksom tro at det er en mening med alt. Det er nok ikke så enkelt, men det slo meg at det eneste som kan få meg i ro er et rent benbrudd, så rent at bare jeg skifter mening GNISSER beinstumpene sammen. Men jeg må gjøre det beste ut av det. Lese alle de gode bøkene jeg har tenkt, endelig tid til å surfe i den store internett verdenen, besøke dere flotte bloggvenner. Dessuten skal jeg lade opp og se fram til å komme i gang igjen. Men det jeg egentlig gjør nå…… er å tenke ut de snodigste finesser som kan hjelpe meg til å holde på med en hånd ha ha ha. Først må jeg lære meg å ta bilder med bare venstrehånden. Har dere prøvd? En utfordring he he.
Vi skal sette opp alt til messen i dag også og lokalavisen kommer. Jeg skal bare stå der og le av alle de rosa elefantene som flyr forbi, eller var det røde trekanter ?

Den “enarmedebanditt” sender en klem ut til dere.